Tanker rundt novellen "Kven sin kropp er dette"

I løpet av de siste ukene har vi lest flere norske noveller og gjort oppgaver til dem. En jeg likte spesielt godt, eller som ihvertfall gjorde et sterkt inntrykk på meg, er novellen «Kven sin kropp er dette» av Rønnaug Kleiva.
Den handler om en jente som som er usikker. Usikker på seg selv og usikker på situasjonen hun har kommet i. Hun er gravid, og prøver å overbevise seg selv om at abort er den beste løsningen. «Vi er samde mor mi og eg. Du er for ung , seier ho. Ja, eg er for ung.» hun er klar over at abort er lurt, men tidlig i novellen får vi også vite at moren hennes forteller henne hvor glad hun er i henne. Dett er er vel og bra, men hun forteller også om hvor glad hun er for de valgene hun har tatt, og et av disse var å få datteren. Hvis moren er så glad hun valgte å få sin egen datter, hvordan kan hun råde datteren til å selv ta abort? Hvis moren er fornøyd, vil ikke datteren også bli det? Jeg synes dette er en veldig interessant problemstilling. Hun sier selv at det er hennes kropp og at det er hun som bestemmer over den, men er det virkelig tilfellet?

Heisann:D

Etter litt (mye) strev fikk jeg endelig opprettet bloggen min. Lover ikke at det blir verdens mest interessante, but I'l do my best:)