En siste tanke om blogging

Etter jul i år fikk trinnet mitt på Sandvika vgs en utfordring. Vi skulle lage en blogg hver og føre den i norskfaget. Mange (inkludert meg selv) var en smule skeptiske til dette prosjektet, men nå som jeg skriver mitt siste innlegg til norskbloggen min har mitt syn på blogging forandret seg.

Blogging er en morsom måte å formidle kunnskap, tanker, opplevelser eller meninger videre til andre. Noen bruker blogging som en slags åpen dagbok, andre i jobbsammenheng.

Jeg har i år sett at blogging kan være en flott måte å lære på også.

Vi har vært innom mange emner i norsken dette året. Norsk film, reklame, norske forfattere, og mye av det har vi fått i lekse å skrive et blogginnlegg om senere. Jeg har flere ganger lært mer av å skrive innlegget etterpå enn det jeg lærte på selve fagdagen.

Ikke minst har jeg lært å bruke et verktøy som kan være nyttig å kunne bruke senere i livet. Det kan være når jeg skal ut å reise, eller hvis jeg får meg en hobby jeg vil skrive om.
Det er morsomt å ha et produkt å se på etter et prosjekt, og det er blitt laget utrolig mange morsomme og gode innlegg av sandvikaelever dette året!

Jeg synes også at lærerne har vært utrolig flinke og hjulpet oss til å forstå og å utforske mulighetene ved blogging, tusen takk for det: )

Til tross for alt jeg har lært dette året kan jeg langt fra alt, og det hadde vært gøy å lære mer senere. Men uten å skrive veldig langt vil jeg takke for meg og bloggen min, ihvertfall for denne gang.

Reklame

De siste ukene har vi hatt om reklame på skolen, og ukens bloggoppgave var å fortelle hva en reklame er og å analysere en reklame.
Ordet reklame kommer fra det latinske ordet «reklamamare» som betyr «å rope». Dette passer godt med reklamens funksjon. Reklame er en påstand som «ropes ut» til den eventuelle målgruppen.

I vårt samfunn finner vi reklame over alt. På tv, radio, i aviser, på bussen, og til og med på ting man allerede har kjøpt. Det er ofte sammensatte tekster, med bilder, skrift, lyd og film på en gang.

Effektive reklamer huskes. Det er lurt å få forbrukeren til å huske hva det reklameres for. Virkemidler som sterke farger, overdrivelser, gjentakelser og høy lyd medvirker til at man husker nettopp den reklamen. Språket i en reklame er viktig. Det kan være korte slagord som oppfordrer deg til å gjøre noe, eller som forteller hvor fantastisk dette produktet er eller hvor supert det er å handle i denne butikken. Virkemidler i tekstene er ofte forskjellige typer rim, humor eller dobbeltbetydninger.

Reklamene argumenterer for produktene sine. Argumentasjonen deles inn i to grupper, skjult og åpen. Den åpne er fakta og kan testes ut, som at frukt og grønnsaker er sunt Skjult argumentasjon sies ikke, men vises i f.eks bilder. Skjulte budskap kan være at du blir mye kulere hvis du bruker denne parfymen eller klokken.

En fin regel å lage reklame etter er prinsippet «AIDA»:

Attension – Reklamen skal vekke oppmerksomhet.
Interest – Den skal interessere så forbrukeren ser/leser hele reklamen.
Desire – Forbrukeren skal få lyst til å kjøpe varen.
Action – reklamen må være så overbevisende at forbrukeren faktisk kjøper produktet.

Analyse av en reklame:

Jeg har analysert en reklame fra en reklamekampanje fra røde kors som består av fire plakater som henger på bussene i Norge for tiden.
De samler inn penger for å finne igjen forsvunne personer i u-land, og kaller det oppsporingstjenesten.

Førsteinntrykket mitt var at dette var en veldig trist reklame. Jeg nærleste hele reklamen første gang jeg så den.

Jeg tror reklamen prøver å treffe alle som har 30 kr eller mer på kontantkortet sitt. Plakatene henger på bussen så de rekker ut til «folk flest».
Blikkfanget på plakaten jeg skal analysere er en sokk som er limt på midten av plakaten.
I bakgrunnen er det en hjemmekoselig tapet. Fargene er rolige og duse. Nederst på plakaten er det en røde kors logo med et rødt kors som bryter med resten av fargene. Skrifttypen er lett leselig løkkeskrift.

Det er mye skrift på reklamen. Overskriften er «Disse sokkene rakk aldri å bli for små». De som har laget reklamen har nok satset på at dette, sammen med sokken vil være nok til å få folk til å stoppe opp og lese resten. Teksten er en historie om de som eide sokken. Om den er sann eller ikke vet jeg ikke, men man kan tenke seg at det finnes lignende situasjoner i verden.

Reklamekampanjen spiller ikke på våre lyster eller behov, men derimot på samvittigheten vår.

Jeg synes dette var en bra reklame. Ikke på grunn av hva den reklamerte for, men siden det så fort fanget min oppmerksomhet.
Jeg synes reklamen var litt dramatisk, kanskje fordi det gjør meg ukomfortabel å lese at det finnes så triste skjebner i verden, men desto mer effektiv. Jeg mener det finnes formål å sende penger til som er langt bedre enn dette. Allikevel må den ha vært effektfull siden jeg nå vet at jeg kan sende kodeord «savnet» til 2221 og gi 30 kr til å finne savnede personer, og nå gjør du også.

Halldis Moren Vesaas

Forrige uke ble vi delt inn i grupper på fire og vi fikk utdelt en norsk forfatter hver som vi skulle holde et lite foredrag om på slutten av dagen. Min gruppe fikk om Halldis Moren Vesaas. Det viste seg etter litt research at Halldis har vært sentral i norsk diktning og gjendiktning. Hun var av de første som skrev om kvinnelige følelser lyster og tanker.
Halldis ble født i Trysil i 1907. Høsten 1929, etter å ha gått på lærerhøyskolen i Elverum, debuterte hun med diktsamlingen harpe og dolk. Den ble godt mottatt og man kunne se hun hadde talent. To år senere kom samlingen Morgonen som ikke ble fullt så godt likt. Kritikerne mente hun ikke hadde utviklet seg noe særlig siden sist, og rådet henne med å vente noen år til neste gang. Neste gang viste seg å være i 1933 med samlingen «strender». Den viste vekst. I 1934 giftet Halldis seg med dikter og novelleforfatter Tarjei Vesaas og de to slo seg ned i Vinje. Alt i alt skrev hun åtte diktsamlinger. Den første som 28-åring, og den siste ble klar bare noen dager før hun døde 87 år gammel. Ellers har Halldis oversatt mange kjente stykker og tekster til nynorsk, og skrevet noen personlige bøker om sin egen far og sin ektemann, og hun har gitt ut fire barnebøker.

Fødd i går (fra diktsamlingen «Harpe og dolk» 1929)

I kveld er eg makelaust, grenselaust glad!
Til far min, ærverdig og grå,
som var eg hans likemann gjekk eg i stad
og gav han eit velmeint råd:
Det skulle du gjære, så vidt eg forstår!
Han rette på ryggen, far:
Kva skjøner vel du, var det kalde svar,
du som vart fødd i går!

Vart eg fødd i går?-Eg vart fødd i går!
-Eg skunda meg derifrå.
Og no ser eg først at det lid mot vår
og himlen er blank og blå.
Eg kalla meg sliten, eg skjende meg mødd
eg trudde all glede var endt,
no veit er at ingenting har meg hendt,
eg som i går vart fødd!

Og eg som har vasa og skodde mot sky,
om vonbrot og tapte slag
-eg står i mitt første strålande gry
skal legge frå land just i dag!
Eg som så vidt har fyllt tjue år-
kva vet eg om sorgane eg!
Min strenge far-Gud velsigne deg!
Visst vart eg fødd i går!

Dette diktet handler om at selv om man tror man vet alt, er det ikke alltid tilfellet. Virkemidler i diktet er åpenbart rim, og også en del metaforer. Diktet er positivt, som mange andre dikt på den tiden før krakk og økonomisk krise. Og det er typisk for Halldis Moren Vesaas. Hun skriver dikt etter hva hun føler og hvilken del av livet hun er i. Når hun får barn skriver hun om morsrollen. Når hun er gammel skriver hun om døden. Hun sa selv en gang at diktene var «Eit slags biprodukt av å leve». Som avslutning velger jeg allikevel å sitere Kjølv Egeland som skrev: «Unge diktere har neppe hatt bedre venner og hjelpere enn dikterparet på Midtbø.»

Selv synes jeg det var greit å få en dag på å lage en framføring om et tema, men kun hvis man skal få en ganske overfladisk oversikt. Det var helt klart grenser for hva vi fikk til på så kort tid, for for meg er ofte de mest produktive arbeidstimene hjemme. Det var fortsatt en morsom måte å jobbe på siden man fikk litt press og måtte jobbe, og det gir alltid resultater! Kunne tenke meg å gjøre det igjen:)

Kilder:
http://www.vesaas.no/
«Norges litteraturhistorie- mellomkrigstiden» skrevet av Kjølv Egeland
Cappelen utgitt i 1995
«Å være i livet» dikt av Halldis Moren Vesaas, forord ved Guri Vesaas
Det norske samlaget Oslo utgitt i 1995

Sorteringssamfunn

På fredager har vi naturfag, og denne fredagen så vi filmen Gattaca. Det er kanskje ikke så norskrelatert, men filmen gjorde så sterkt inntrykk på med at jeg bare måtte skrive noen ord om den allikevel.
Gattaca kom ut i 1997, og er en slags science fiction film som handler om Vincent Freeman som er naturlig født i et ekstremt sorteringssamfunn som kun aksepterer «perfekte» mennesker. Dette er mennesker som er satt sammen av det beste egget og den beste sæden fra foreldrene og nøye plukket ut av leger.
Barnets skjebne er bestemt før det er født. Man vet hvor lenge det kommer til leve, og hvor stor sjanse det er for å få ulike sykdommer. Vår helt Vincent har ingen mulighet til å få noen karrière eller oppfylle hans største drøm - å dra ut i verdensrommet. Ihvertfall ikke før han møter Jerome, et tilsynelatende perfekt menneske som brakk ryggen og ikke lenger kan gå. De to bytter identitet. Vil Vincent med Jeromes DNA komme seg ut i verdensrommet?
Dette er en film om et samfunn hvor man ikke lenger diskriminerer pga. hudfarge eller religion, men på grunnlag av DNA. Det flotte med denne filmen er at selv med hjertefeil og en ellers svak kropp fikk vår helt den jobben han ville ha. For som det så fint står på IMDbs side, «There is no gene for human spirit»
Vi lever allerede i et slags sorteringssamfunn. Lenge før et barn er født kan vi velge det bort hvis det har spesielle feil eller handikap. Samtidig kan vi også redde flere og flere barn som f.eks. er for tidlig fødte. Om teknologien er en dårlig ting eller ikke er ganske uinteressant, for den er her og vil bare bli mer og mer avansert. Det er derimot opp til oss å bruke den på best mulig måte, for selv ønsker jeg meg ikke et samfunn som det i Gattaca.

Våren er her, og blåveisen kommer!

Et av de sikreste vårtegnene er når blåveisen titter fram. Selv har jeg utviklet en liten forkjærlighet for denne lille blomsten, og da måtte jeg jo skrive en liten hyllest til den i bloggen min!
Blåveisen (Hepatika Nobilis) er vanligst å finne på østlandet, og den trives best på tørre steder hvor det er mye kalk i jorda. Den kommer i fargene blå, rosa og noen ganger hvit. Blåveisen blomstrer akkurat nå, og det gjør den til ca. ut Mai, så vil du se den gjelder det å komme seg ut nå!

Bildene er tatt i Fredaskogen på Hosle i Bærum.

Jeg kaller det et vakkert dikt

Jeg reiser alene
Skrevet av Ole Paus

jeg reiser alene jeg flyr over land og by
før kom barna med storken, men nå tar vi fly
jeg reiser alene jeg flyr over fjell og fjord fra mamma i sør til pappa i nord
og under meg er hele jorden der voksne og småbarn har et hjem
men hvis du spør meg om hvor jeg bor hen er det i SK305

vi reiser alene en flyvende barnehær
vi er utstyrt med bamser og en koffert med klær
og foran i flyet bor generalen
han fører alle barna fra hjem til hjem
og nede på jorden i terminalen står mamma eller pappa eller gud vet hvem

jeg reiser alene stjernene titter frem
de er ganske mange, men vi er flere enn dem
vi er så mange at du vil ikke tro det
og pørseren er min beste venn
også lander vi på en snurrende klode og spretter vi til himmels igjen

jeg reiser alene jeg flyr over land og by
før kom barna med storken men nå tar vi fly.

Denne Uken fikk vi i oppgave å skrive om et dikt vi liker spesielt godt.
Jeg fikk litt panikk siden jeg ikke kan så mange dikt, men så kom jeg på at jeg har hørt en god del fin musikk. «Jeg reiser alene» er en sang som er skrevet av Ole Paus og innspilt i 1994. Sangene hans er ofte fylt med ironi, humor og satire. Paus er en utrolig dyktig forfatter og har skrevet veldig mange fine tekster. Han er alltid på de svakes parti og han synger ofte problemer i samfunnet.

Akkurat denne sangen har jeg valgt fordi jeg synes både teksten og melodien er veldig vakker. Teksten handler om skilsmisser, eller rettere sagt skilsmissebarn, og hvordan de hopper mellom foreldrene uten å egentlig ha noe trygt å lande på. Den forteller at det å ha skilte foreldre er skummelt og tøft. Det er heller ikke et sjeldent fenomen, det blir bare vanligere og vanligere.

Vinklingen i teksten er fra et lite barn, som ikke nødvendigvis forstår så mye av det som skjer, men som forteller om livet på vei fra ett sted til et annet. Han/hun forteller at «pørseren er min beste venn». For de som ikke vet hva dette betyr, (det gjorde ihvertfall ikke jeg første gang jeg hørte sangen) så er det en flyvert.

Denne sangen vekker triste følelser og minner oss på hva vi faktisk utsetter barna våre for, men er også fantastisk fin å høre på, og er du interessert har Paus mange flere flotte, morsomme og noen ganske sterke sanger å by på, så her er det bare å gå i gang og høre:P

Bildet er hentet fra Platekompaniets side

Overvekt er en global krise

Denne uken fikk jeg i lekse å skrive litt om en artikkel jeg fant på nettet. Det tok litt tid å finne en, men tilslutt snublet jeg over en svært interessant artikkel.
Der stod det om uttalelser fra samlingen AAAS( American Association for the Advancement of Science) som blir holdt hver år i Boston i USA. Dette er en messe hvor forskere kommer sammen og diskuterer aktuelle temaer. I år var de viktigste temaene klima, helse og overføring av teknologi til u-land.

Denne artikkelen tok for seg helsedelen, hvor noen oppsiktsvekkende fakta var blitt lagt på bordet. Professoren i medisin og psykologi, Philip James konstaterte at det er dobbelt så mange overvektige barn i verden som det er underernærte. Dette er et globalt problem og man kan ikke skylde på enkeltpersonen lenger, slo han fast.

Til tross for mørke fakta kommer professor James med gode løsninger.
Hva man spiser er viktig, men det er stillesittingen som er verst uttaler han. Mange barn i dag sitter rett og slett for mye stille, og i lengden kan det være livsfarlig. «Vi har formet livene våre slik at den fysiske aktiviteten har blitt borte», sier han. Vi må bygge byer hvor det lønner seg å gå eller sykle istedenfor å kjøre bil. Det må nevnes at dette er lettere gjennomført i små byer enn i de store.
James mener også at vi burde innføre enklere merking av matvarer. Et merke for sunn, et for mindre sunn og et for usunn mat. I tillegg mener han det hadde vært lurt å forby reklame for usunne produkter.

Jeg valgte å skrive om denne artikkelen i bloggen min siden det er et svært viktig og aktuelt tema i dag. Gjør vi ikke noe med det vil det føre til enorme utgifter for helsevesenet, og vi risikerer å få en hel generasjon som dør tidlig av sykdommer som hjerte- og karsykdommer eller diabetes, og det har vi ikke råd til.

Markens grøde - på teater

Forrige uke så jeg «Markens grøde» på Nasjonalteateret.
«Markens grøde» Er i utgangspunktet en roman som er skrevet av Knut Hamsun i 1917, og handler om nybyggeren Isak som rydder jord og bygger seg et jordbruk. En dag kommer en dame forbi huset hans. Dette er Inger. Det spesielle med Inger er at hun har hareskår. De blir sammen og får to friske sønner. Den tredje gangen Inger skal føde, oppdager hun at barnet har hareskår akkurat slik som henne selv. I sin desperasjon dreper hun barnet, og det tar ikke lang tid før folk finner ut av hva som har skjedd, og hun havner i fengsel.
Regien er ved Sebastian Hartmann. Han er kjent for sine svært moderne sceneproduksjoner. Bl.a. ble et stort lass med bark sluppet ned på scenen i begynnelsen av stykket, og senere ble alt vått da det det kom «regn» strømmende ned fra taket. Bare lukten av dette var en helt spesiell opplevelse.
På teateret hadde de tatt seg store friheter og det var veldig moderne. Replikkene var kortet ned i forhold til boka, og skuespillerne improviserte mye. De har spilt stykket ca 70 ganger så improvisasjon faller en sikkert naturlig etterhvert. De kunne f.eks. Finne på å gå helt ut av rollen sin og fortelle hvordan dette egentlig skjedde i boka, men at de gjorde det litt annerledes her.
Et av høydepunktene synes jeg var da politimesteren lette etter Isak som befant seg under et tre på senen. Han roper og roper, men Isak svarer ikke. Tilslutt henvender han seg til publikum og spør «har dere sett Isak?» det var selvfølgelig noen som ikke klarte å holde seg, og svarte forsiktig «Han er under treet!» «Hva?» svarer skuespilleren. «Tror dere dette er barneteater, eller? Dere er på markens grøde folkens!» Dette var utrolig morsomt.
Jeg vet ikke hvor mye av dette som var improvisasjon, og hvor mye som var planlagt, men effektfullt og svært morsomt var det ihvertfall. I tillegg hadde Sven Nordin (som spiller Isak) bursdag, så da ble det bursdagssang midt inne i den ellers alvorlige handlingen. Helt absurd. Senere i stykket ble det bl.a lagt vannrenne ut i publikum, og vi måtte synge «du skal ikkje sova bort sumarnatta».
Det var rett og slett mye tull og tøys, og det er bra. Det gjør et stykke som ellers kan oppfattes som svært alvorlig og kanskje til og med litt kjedelig av mange, til et folkelig og underholdende stykke, og det er flott at flere får kjennskap til en såpass viktig og sentral del av kulturarven vår.
Bildet er hentet fra http://www.nationaltheatret.no/

Tre gode blogger!

Jeg har tatt for meg de tre bloggene «Ja vi elsker...», «Oslostil» og årets VG-blogg «På hjortefot» og prøvd å sammenligne dem.

Både Ja vi elsker og kanskje spesielt Oslostil var oversiktlige og ryddige og jeg skjønte hva siden handlet om med en gang. På hjortefot var jeg først litt skeptisk til. Hvor gøy kan det være å lese om jakt liksom? Etter litt lesing viste den seg å være veldig godt skrevet. Forfatteren forteller om jakt generelt og jakthistorier han selv har opplevd. Morsomt!

Oslostil var også en kul side, men det skulle ikke så veldig mye til før jeg gikk lei. Den tok for seg gatestilen i Oslo, også kunne man klikke seg inn på kommentarene til bildene og se hva andre mente om klesstilen til den avbildede. Dette var gøy i ca. seks minutter. Fortsatt sikkert en god kilde til inspirasjon for en som vil friske opp stilen sin litt.

I bloggen Ja vi elsker..., forteller en svenske litt om hvordan det er å være svensk i Norge, og ting han synes er litt snodig med nordmennene. Denne synes jeg er den beste av de tre. Kanskje litt urettferdig å sammenligne tre så ulike blogger, men skal jeg si hvilken jeg fikk mest ut av, så var det den. I denne bloggen står det f.eks. Om norske oppfinnelser, norske oppfinnelser som tydeligvis ikke er norske, og andre myter. Hvorfor ser vi f.eks. På oss selv som en ostenasjon når den eneste osten vi har er smakløs gulost? (og noen få til da). Han skriver likevel ikke på en uhyggelig måte, selv om jeg synes folk kunne spart seg noen av de kommentarene som er blitt skrevet til innleggene. Han tar også opp noen morsomme språkforskjeller og misforståelser mellom de to landene, og alt
på en varm og hyggelig måte.

Tanker rundt novellen "Kven sin kropp er dette"

I løpet av de siste ukene har vi lest flere norske noveller og gjort oppgaver til dem. En jeg likte spesielt godt, eller som ihvertfall gjorde et sterkt inntrykk på meg, er novellen «Kven sin kropp er dette» av Rønnaug Kleiva.
Den handler om en jente som som er usikker. Usikker på seg selv og usikker på situasjonen hun har kommet i. Hun er gravid, og prøver å overbevise seg selv om at abort er den beste løsningen. «Vi er samde mor mi og eg. Du er for ung , seier ho. Ja, eg er for ung.» hun er klar over at abort er lurt, men tidlig i novellen får vi også vite at moren hennes forteller henne hvor glad hun er i henne. Dett er er vel og bra, men hun forteller også om hvor glad hun er for de valgene hun har tatt, og et av disse var å få datteren. Hvis moren er så glad hun valgte å få sin egen datter, hvordan kan hun råde datteren til å selv ta abort? Hvis moren er fornøyd, vil ikke datteren også bli det? Jeg synes dette er en veldig interessant problemstilling. Hun sier selv at det er hennes kropp og at det er hun som bestemmer over den, men er det virkelig tilfellet?

Heisann:D

Etter litt (mye) strev fikk jeg endelig opprettet bloggen min. Lover ikke at det blir verdens mest interessante, but I'l do my best:)