På fredager har vi naturfag, og denne fredagen så vi filmen Gattaca. Det er kanskje ikke så norskrelatert, men filmen gjorde så sterkt inntrykk på med at jeg bare måtte skrive noen ord om den allikevel.
Gattaca kom ut i 1997, og er en slags science fiction film som handler om Vincent Freeman som er naturlig født i et ekstremt sorteringssamfunn som kun aksepterer «perfekte» mennesker. Dette er mennesker som er satt sammen av det beste egget og den beste sæden fra foreldrene og nøye plukket ut av leger.
Barnets skjebne er bestemt før det er født. Man vet hvor lenge det kommer til leve, og hvor stor sjanse det er for å få ulike sykdommer. Vår helt Vincent har ingen mulighet til å få noen karrière eller oppfylle hans største drøm - å dra ut i verdensrommet. Ihvertfall ikke før han møter Jerome, et tilsynelatende perfekt menneske som brakk ryggen og ikke lenger kan gå. De to bytter identitet. Vil Vincent med Jeromes DNA komme seg ut i verdensrommet?
Dette er en film om et samfunn hvor man ikke lenger diskriminerer pga. hudfarge eller religion, men på grunnlag av DNA. Det flotte med denne filmen er at selv med hjertefeil og en ellers svak kropp fikk vår helt den jobben han ville ha. For som det så fint står på IMDbs side, «There is no gene for human spirit»
Vi lever allerede i et slags sorteringssamfunn. Lenge før et barn er født kan vi velge det bort hvis det har spesielle feil eller handikap. Samtidig kan vi også redde flere og flere barn som f.eks. er for tidlig fødte. Om teknologien er en dårlig ting eller ikke er ganske uinteressant, for den er her og vil bare bli mer og mer avansert. Det er derimot opp til oss å bruke den på best mulig måte, for selv ønsker jeg meg ikke et samfunn som det i Gattaca.
3 kommentarer:
Jeg ønsker meg heller ikke et slikt samfunn. For da går vi tilbake på litt av det samme prinisppet som under Nazi-styret. "Retten til den sterkeste til å overleve". Skal vi fortsette å eliminere de svake? Hvis vi danner et elite samfunn, vil det fortsatt være noen svake der og. Og hva med dem? Dette vil da fortsette som et langt kretsløp. Fint innlegg forresten!
Dette passer selvsagt godt på bloggen din - det skulle bare mangle! Jeg har også sett filmen, og jeg deler deres syn på saken. Det er vel slik at vi alltid må ta stilling til etikken, ikke bare teknikken, når vi utvikler ny teknologi. Og som Rishab sier: Hvem skal sette grensen, og hvor går den? Et samfunn uten rom for feil og mangler er et fryktelig samfunn.
Filmen gjorde et enormt inntrykk på meg og. Det er en skremmende tanke, for teknologien er der. Det er bare opp til oss å bruke den, eller ikke. Herlig skrevet, morsomt å lese om, sånne problemer krever oppmerksomhet! =)
Legg inn en kommentar